Plastposen — er den egentlig så ille?
Det har i det siste vært mye snakk om plastposer. Dagligvarebutikkene har begynt å tilby papirposer, poser med 80% gjenvunnet plast og «smarte handleposer» som et alternativ til den plastposen vi alle kjenner så godt. Er plastposen egentlig så ille som mange tror? Det forsøker jeg å finne ut av her.
{|<} 
På verdensbasis er det anslått at det brukes mer enn 5 billioner plastposer hvert år, noe som tilsvarer mer enn 700 plastposer per person1. Ser man på tilsvarende tall kun for Norge er det en litt annen historie. Her til lands bruker hver innbygger cirka 180 plastposer i løpet av året (2014-tall)2.
«Plastposedirektivet»
Gjennom EØS-avtalen er Norge forpliktet til å følge et EU-direktiv som sier at alle medlemsland enten skal «redusere forbruket til 90 plastposer per person per år innen utgangen av 2019 og redusere til 45 plastposer per person per år innen 2025 eller sørge for at plastposer ikke lenger gis ut gratis innen utgangen av 2018». Norge har valgt å gå for det andre alternativet, altså å sørge for at plastposer ikke lenger kan deles ut gratis.
Fra og med 1. januar 2019 er det derfor lovpålagt å ta betalt for plastposer. Dette løses ved at bransjen selv tar ansvar for å oppfylle EU-direktivet gjennom Handelens miljøfond. Fondet skal «arbeide for full oppslutning fra kjeder og butikker som selger plastbæreposer», og alle medlemmer må betale en kontingent på 50 øre per solgte plastpose. Disse pengene skal brukes til «tiltak som skal redusere plastforsøplingen, øke plastgjenvinningen og redusere bruken av plastbæreposer.»3
Dette vil neppe ha en særlig stor effekt på antallet plastposer som benyttes, men dersom kjedene og butikkene legger denne femtiøringen på toppen av den kronen man typisk betaler i dag, så kan det tenkes at det vil redusere forbruket en smule. Uavhengig av om forbruket går ned, så vil iallfall pengene dette fondet tar inn komme miljøet til gode.
Hvor miljøskadelig er egentlig plastposer?
Det er ingen tvil om at plastposer på avveie er et stort miljøproblem. På Historisk museum ved Universitetet i Bergen kan du se utstillingen «Plasthvalen» som forteller historien om den seks meter lange gåsenebbhvalen som i 2017 strandet på Sotra, helt utsultet fordi magen var full av plast, blant annet 30 plastposer.
I Norge er derimot ikke plastposer et stort miljøproblem, skal vi tro Miljødirektoratet4. Dette kommer blant annet av at omtrent 80% av alle plastposene benyttes til å håndtere avfall i norske husholdninger. Flestparten av disse benyttes som søppelposer, men en del av posene brukes også som emballasje for panteflasker, glass, metall og klær til returpunkter5. Resten av posene leveres til gjenvinning eller ender opp som restavfall.
Det er med andre ord veldig få plastposer som havner i naturen her i Norge sammenlignet med i andre land. Men, en undersøkelse gjort av Mepex på oppdrag fra Miljødirektoratet estimerer at omtrent 0.5% av alle plastposene i Norge havner i havet. Det tilsvarer fire millioner plastposer, eller 60 tonn plast.
En studie fra 2009 konkluderte med at papirposer faktisk er mindre miljøvennlige enn plastposer når man ser på kriterier som hvor mye energi det kreves for å produsere posen og mengden miljøgifter som kommer av produksjonen.
Eyvind Danielsen fra «Framtiden i våre hender» uttalte i april 2018 følgende til NRK Sørlandet:
– Disse (papirposene) gir et mye større miljøavtrykk, og de store undersøkelsene viser at papirposene kommer dårligere ut. Handleposene i Norge blir resirkulert, og svært få havner i naturen.
Miljøsjef i Coop Norge, Knut Lutnæs, som for øvrig også sitter i styret til «Handelens miljøfond» (per 20. juni 2018), uttalte følgende i samme artikkel hos NRK Sørlandet:
– Vi synes det er «fair» å la kunden velge selv. Selv om plastposen ikke er et forsøplingsproblem i Norge, er det et kjempeproblem globalt. Symbolikk er viktig i miljøkampen.
Det er altså ikke nødvendigvis av hensyn til miljøet i Norge at de store norske dagligvarekjedene nå lanserer alternativer til plastposen.
Min vurdering
Jeg har lest og lært mye om plastposer under arbeidet med å skrive denne artikkelen, og jeg har kommet frem til følgende:
Plastposer er ikke et veldig stort miljøproblem (i Norge).
På tross av denne vurderingen mener jeg at bruk av plastposer bør begrenses så mye som mulig, både fordi fire millioner av disse årlig havner i havet bare i Norge, og fordi bevisstheten rundt problemet gjerne fører til at man er mer miljøbevisst også på andre områder.
Jeg har derfor laget noen handlenettrutiner som jeg mener vil være det mest miljøvennlige:
- Bruk gjerne en sekk, pose eller lignende som du har fra før av som handlenett.
- Benytt handlenettet, uavhengig av hva det er laget av, så mange ganger som mulig før du kaster det.
- Hvis handlenettet er en plastpose, så bør det brukes som søppelpose når det ikke lenger kan brukes som handlenett. Alternativt kan det resirkuleres som plastavfall.
- Aldri, altså aldri, kast en plastpose i naturen.
Det er mange fotnoter og lenker i denne artikkelen, men følgende to lenker gir en god oppsummering av det som står her:
- https://infinitummovement.no/denforbannaplastposen/
- https://www.framtiden.no/myteknusing/er-papirpose-meir-miljovenleg-enn-plastpose.html
http://www.theworldcounts.com/counters/waste_pollution_facts/plastic_bags_used_per_year↩
http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/2016/Desember-2016/Foreslar-a-gjore-plastbareposer-dyrere/↩
http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/2015/Oktober-2015/Nordmenn-har-bruk-for-plastposer/↩
http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/Old-klif/2008/September_2008/Plastposer_et_lite_miljoproblem/↩